Det lever en hel verden i kroppen din. På huden, i munnen og gjennom fordøyelsessystemet finnes enorme samfunn av mikroorganismer som lever sammen med oss gjennom hele livet. Bakterier har fått et dårlig rykte fordi enkelte kan gjøre oss syke, men kroppen vår forteller en langt mer sammensatt historie. Mange mikroorganismer inngår i prosesser kroppen er avhengig av, og forholdet mellom oss og dem formes av miljøet de lever i. Jeg synes dette er et fascinerende bilde på mennes

Kroppen husker på sin egen måte. Den husker gjennom spenninger, gjennom pusten, gjennom måten vi beveger oss på og gjennom de stedene vi instinktivt beskytter. Skuldrene som alltid sitter litt høyt. Hoften som holder igjen. Kjeven som strammer seg når presset øker. Pusten som stanser høyere i brystet enn den trenger. Vi kan forstå historien vår med hodet. Vi kan analysere det som har skjedd, sette ord på gamle mønstre og fortelle oss selv at vi har gått videre. Likevel kan kr

Angst. Den kan begynne som en bølge i magen, et trykk i brystet, en elektrisk rastløshet i beina eller en følelse av at hele systemet plutselig står på terskelen til noe stort. Hjertet slår raskere, pusten endrer seg, sansene skjerpes, og tankene begynner å bevege seg fortere enn vanlig. For mange blir denne tilstanden umiddelbart tolket som anxiety, som angst, som et tegn på at noe er galt, men om vi ser dypere inn i kroppen, inn i biologien og inn i menneskets indre alkymi,

Jeg har alltid kriget. Ikke metaforisk. Real deal. Kroppen min husker det. Sjelene jeg har vært bærer det i ryggraden. Strid, struktur, vilje. Kamp. Jeg vet hvordan man holder ut. Jeg vet hvordan man reiser seg selv etter fallet. Jeg vet hvordan man strammer til, biter tennene sammen og går –når alt sier stopp. Men nå… kjenner jeg noe annet. En stemme under stemmen. Et rop som ikke kommer fra halsen, men fra det stille rommet i brystet mitt. “Hva om det er på tide å gi inn?”

Jeg kom nettopp hjem. Kroppen bærer lukten av bål, klærne er fortsatt fuktige av regn som falt som velsignelse over Borre. Leiren ligger igjen som et avtrykk i bakken – men det virkelige avtrykket er i hjertet. Vi var der, på de hellige haugene, våre folk. Friheim Fylking – et broket, vakkert følge av sjeler med ulik bakgrunn. Fra onsdag til søndag levde vi slik våre forfedre gjorde: i lin og ull, med sverd og skjold, med latter og øl, med sjøbad og nattrommer under stjernene

Det finnes mennesker der ute som aldri har kjent ekte kjærlighet. Ikke den varme, trygge, bærende kjærligheten som renner fra brystkassen som solstråler på en vinterdag – men et desperat savn, en evig tomhet som forsøker å fylle seg med det nærmeste den finner: begjær. Og begjær, i sin nakne form, er ikke noe ondt. Det er dyrets driv, instinktets språk, kroppens visking i mørket. Men når begjæret ikler seg kjærlighetens maske – da må healeren våkne. For det som nærmer seg med